The Fantastic Four
Denne helgen arrangerte Hordaland Venstre Lokalpolitisk Nettverk (LPN). En tidvis sedat affære med innslag av debatt og gode refleksjoner. Rørsla evaluerte valgkampen, og TV2s valgekspert Terje Sørensen gløttet så smått i spåkulen på våre vegne. Blant de mange ønskene som gjorde seg gjeldende var et ytterligere spisset saksfokus i 2013: Venstre må i enda større grad knytte våre tema til konkrete saker. Venstres ærend i politikken må komme bedre frem.
Flere etterlyste de fem viktigste sakene for Venstre foran valgkampen 2013. Jeg liker slike tankeeksperiment, og hoppet i det stille på utfordringen. Men jeg kan bare finne fire.
Premissen er at Venstre i 2013 går til valg på å gi Arbeiderpartiet avløsning av en borgerlig regjering av et eller annet slag. I denne sammenhengen er det ikke så viktig hvilken. Venstres viktigste tema har lenge vært skole, miljø, småbedrifter og sosialt ansvar. Det kan man ikke gå til valg på. Det er likevel ønskelig å opprettholde den profilen partiet har bygget lenge. Da er det nødvendig å knytte saksområdene til konkrete, realpolitiske ærend. Ærend man kan stemme for – og på.
Venstres ærend må være lett forståelig. Det må kommunisere våre viktigste verdier til velgerne. Det må etablere klare skillelinjer til andre partier – spesielt partier vi skal samarbeide med. Og det må ikke være tvil i velgernes hjerter om hvilke saker vi vil kjempe med nebb og klør for. Som om det ikke var nok, må det samtidig være realistisk og gjennomførbart. Det er ikke enkelt, dette her. Likevel vil jeg forsøke å skissere fire saker eller hovedærend Venstre bør ha i en borgerlig regjering.
Venstre skal være garantisten for at kuttene og skattelettene som må komme, ikke går ut over de svakeste.
Mange av våre potensielle velgere hører i dag hjemme hos de rødgrønne partiene (unntatt Senterpartiet, selvsagt …). Dette er velgere som oppfatter høyresiden i norsk politikk som litt i overkant kjølig i velferdspolitikken. Det er ofte lett å være enig i det. Samtidig vil det unngåelig komme både skatteletter og utgiftskutt som følge av en borgerlig regjering – ja, utgiftskuttene er allerede varslet selv av Arbeiderpartiet. Da er det viktig at Venstre har fokus på de harde prioriteringen, og sørger for at de som trenger det mest, blir skånet for kutt og nedskjæringer. Å prioritere velferdsmidlene til de som har mest behov for dem har lenge vært på Venstres agenda. Det bør det fortsatt være. At det gjør oss til det mest likanes partiet på borgerlig side er bare en bonus.
Venstre må ta initiativ til en skattereform som gjør at det lønner seg å jobbe, og å leve miljøvennlig.
Som det eneste miljøpartiet på borgerlig side stiller Venstre med den eneste miljøpolitikken som er praktisk gjennomførbar. Å bruke markedet og skattesystemet i miljøets tjeneste er praktisk, grønn politikk som gir målbare resultater. En overgang fra rød til grønn skatt er det største enkelttiltaket Norge kan gjøre for å demme opp mot klimaendringer og miljø-ødeleggelser. Samtidig gir en slik skattereform oss muligheten til å snu fra skatt på arbeid og kapital til skatt på overforbruk og utslipp – bra for forbrukerne, bra for småbedriftene, bra for miljøet.
Venstre må være en forkjemper for at flere innvandrere og asylsøkere får muligheten til å jobbe.
Arbeid er den viktigste faktoren for vellykket integrering. Samtidig har Norge behov for mer arbeidskraft. Aktuelle debatter viser også hvor ufattelig tåpelig – og ikke minst dyrt – det er å nekte asylsøkere adgang til arbeidsmarkedet. Arbeidslinjen er en positiv innvandringspolitikk med langt større nedslagsfelt og bredde enn mer abstrakte ideologiske føringer. Arbeidsinnvandring, jobbtillatelse og produktive asylmottak er så god integreringspolitikk og så god næringspolitikk at selv ikke Frp kan si nei.
Venstre må sikre forpliktende satsing på kunnskap, forskning, høyere utdanning og lærere.
Ikke bare fordi andelen av befolkningen som har høyere utdanning er på en fjerdedel og voksende. Ikke bare fordi dette er Venstres viktigste velgerdemografi. Ikke bare fordi det er et område hvor Venstre har etablert stor troverdighet og et godt grunnlag å bygge videre på. Men også fordi det er jævlig viktig.
Kanskje er ikke dette spisset nok. Kanskje bør vi ha tre saker, eller fem. Eller fire helt andre. Men det er i alle fall et forslag.